De var ønsket av NTNUs ledelse helt fra starten, og er det fortsatt. Program for anvendt etikk har satt forskningsetikk på dagorden i tjue år.

– Det at vi har vært mye brukt av NTNUs ledelse har vært en viktig motivasjon for å drive med dette, forteller May Thorseth. Filosofiprofessoren har godt grunnlag for å uttale seg om saken. Hun var selv med da daværende rektor, Emil Spjøtvoll, entusiastisk sikret NTNU oppgaven med å bygge etikk-kompetanse blant forskere.
– Hans engasjement hadde mye å si, i tillegg til filosofiprofessor Helge Høibraaten, forteller Thorseth. Utgangspunktet var opprinnelig et program drevet av Forskningsrådet, hvor PhD-kandidater fra ulike fagfelt fikk opplæring i anvendt etikk. Da dette skulle avsluttes, ble flere universitetsmiljø invitert til å ta over stafettpinnen.
Resultatet ble etableringen av Program for anvendt etikk i 2001, med plassering direkte under rektor.

May Thorseth har vært leder for Program for anvendt etikk siden etableringen i 2001.

På plass fra starten
May Thorseth hadde et par år tidligere gjort ferdig sin doktorgrad i praktisk filosofi, og hadde ikke lenge før returnert til NTNU etter å ha avsluttet en fast stilling ved Sintef.
Da Programmet skulle finne en leder, ble hun en opplagt kandidat.
– Det passet for alle parter, konstaterer hun, uvitende da om at dette skulle hun prege i så mange år.
Filosofiprofessoren fikk et stort oppdrag fra rektor og ledelsen ved NTNU – det skulle bygges kompetanse innen anvendt etikk ved hele universitetet. Et tverrfakultært styre ble oppnevnt, og mandatet var bredt.
I tillegg til å skape arenaer for kompetanseutvikling innen anvendt etikk, var Program for anvendt etikks oppdrag å bidra til å belyse etiske utfordringer knyttet til teknologi og samfunnsansvar, initiere forskning på fagfeltet, gi faglig støtte til ulike fagmiljø og utvikle nasjonale og internasjonale nettverk.
– Vi kan vise til at vi har gjort alt dette i alle år, på ulike vis, oppsummerer Thorseth.

Identifiserte behov
Hun beskriver en start preget av stor iver og mye virksomhet. Sammen med sine kollegaer i Programmet, Siri Granum Carson og Rune Nydal, brukte lederen mye tid i starten på å lokalisere behov, på hele universitetet.
– Vi måtte få fagmiljøene i tale, og lagde mange arrangement hvor alle fakultet ble med. Vi måtte identifisere hva vi trengte å fokusere på, forteller leder Thorseth. Samarbeidet med fagmiljøene, forankret i det interfakultære styret, gjorde at Programmet traff godt med sine arrangement.
– Vi ble synlige og lyktes med å satse på ting som fikk positiv oppmerksomhet. Det var kjempeviktig for å få en god start, sier Thorseth.

Forskning og Erasmus Mundus
Program for anvendt etikk ble derfor tidlig en kjent ressurs på NTNU. Programmet samarbeidet med alle fakultet om forskningsetikken og de utviklet fagfeltet blant annet gjennom å engasjere stipendiater. Etter hvert fikk Programmets ansatte verv i ulike forskningsetiske komiteer, og de fikk en sentral rolle i NTNUs strategiske satsningsområder.
Uten at det var direkte uttalt i ledelsens mandat, ble også etableringen av «Etikk i praksis. Nordic Journal of Applied Ethics» etter hvert en betydningsfull del av Programmets virksomhet. Først i trykt versjon, senere digitalt.
I 2004 startet det som ble en virkelig stor fjær i hatten for Programmet.
– Vi fikk en telefon fra internasjonalt kontor ved NTNU, som fortalte at vi var tildelt Erasmus Mundus Master of Applied Ethics. De visste hvor stort dette er. Den gangen var vi det første miljøet ved NTNU som hadde fått en slik tildeling. Kjempeartig, sier Thorseth.
Samarbeidet om Erasmus Mundus utløste stor virksomhet for Program for anvendt etikk. Blant annet startet programmet egne masterkurs, og de fikk et utstrakt internasjonalt samarbeid.

Engasjerte medarbeidere har sørget for å holde Progam for anvendt etikk aktiv og aktuell i tjue år. F.v. Siri Granum Carson, Rune Nydal, May Thorseth og Gitte Koksvik.

Utløst av Sudbø-saken
Da Jon Sudbø i 2006 ble avslørt for omfattende forskningssvindel, ble forskningsetikk et hett tema. Ved NTNU ga ledelsen Program for anvendt etikk oppgaven med å bygge en nettside som kunne bli en ressurs på feltet. I 2008 lanserte derfor Programmet Etikkportalen.
– Den viste seg å bli veldig viktig, og var et redskap ledelsen kunne referere til, forteller Thorseth.
Forskningsetikken var hovedpoenget i begynnelsen, men etter hvert fylte Programmet portalen med innhold som var relevant for hele NTNU, både ansatte, forskning og i undervisningen.
– Vi hadde en ide om at den beste måten å lære forskningsetikk på, er å gå inn og reflektere over konkrete saker, sier lederen i Programmet, og forteller hvordan de oppsøkte ulike fakultet og gjorde intervjuer med ansatte.
– Det var historier om alt fra arbeidsmiljø, medforfatterskap eller andre dilemmaer. Vi kom over enkelte ganske grelle historier, forteller Thorseth.
Allerede før Forskningsetikkloven av 2017 krevde at alle høyere forskningsinstitusjoner skulle ha et redelighetsutvalg, hadde NTNU etablert sitt Forskningsetiske utvalg, hvor saker om uredelighet i forskning havner. May Thorseth har vært nestleder i utvalget siden oppstarten i 2014.

Kasteball
Både Etikkportalen og Erasmus Mundus har vært høydepunkter, synes Programmets leder. Når tjue år skal oppsummeres, understreker samtidig Thorseth at det ikke bare har vært medvind.
– Det har alltid vært mye positiv oppmerksomhet fra ledelsen ved NTNU for jobben vi har gjort. Til tross for det har det likevel vært krevende utfordringer, forteller hun. Ikke minst da Programmet brått ble overført fra å ligge under rektor, til å bli plassert på fakultetet. Og et par år senere havnet på instituttet.
– Det opplevdes ganske dramatisk. Vi ble ikke rådført i forkant. Det ble tredd ned over hodet på oss. For et program med et mandat for hele NTNU, blir det en mismatch, sier Thorseth. Og selv med et mandat fra øverste hold på NTNU har det heller ikke alltid vært automatikk i finansiering for virksomheten.
– Til tider har det vært utmattende å skal være nødt til å være på alerten for økonomien. Særlig for noe som alle synes er positivt, og som heller ikke koster mye, sier Thorseth.

Meningsfullt
Til tross for utfordringer, – May Thorseth har bevart den visjonære og idealistiske innstillingen til Programmet som hun har hatt siden starten.
– Det har vært god støtte og mye positiv respons på vår virksomhet siden starten. Og vi har vært mye brukt av ledelsen ved NTNU. Det har vært en legitimitet i det. Jeg føler vi har bidratt med noe viktig for NTNU, og det oppleves meningsfullt, sier hun.
Lederen for Program for anvendt etikk ser derfor liten grunn til å hvile på laurbærene. I tillegg til markering av Programmets 20-års jubileum med egen online workshop, har May Thorseth kalenderen full av prosjekter som venter.      
– Fremover fortsetter jobben med å videreutvikle Etikkportalen. Vi har også et ansvar opp mot NTNUs bachelor i anvendt etikk. Jeg er veldig glad vi for å kunne bidra til at vi nå får den på plass, den er et viktig ledd i en grunnopplæring i anvendt etikk for hele NTNU. Et kjennetegn for Programmet har hele tiden vært at vi har klart å ta tak i det som er aktuelt i tiden. AFINO er et godt eksempel på det, vårt siste skudd på stammen. Akkurat nå jobber vi med å etablere en forskergruppe som ser på relasjonene mellom kunstig intelligens, etikk og filosofi. Faglig spennende og utfordrende, og relevant for hele NTNU. Det er forskningsetiske og filosofiske problemstillinger inn i en ny æra, avslutter May Thorseth.

Foto øverst i saken: Program for anvendt etikks faste stab. F.v. May Thorseth (leder av Programmet), Siri Granum Carson, Rune Nydal og Gitte Koksvik.
Alle foto i saken: Eva Hilde Murvold.